Lørdag!

Våknet til strålende sol. Det var bare å få i seg frokost og dra på stranda.
Der var det aldeles herlig, både i sjøen og på land.
Men du verden som sola tar. Merkes ikke når det blåser litt, så det er bare
å smøre, og smøre igjen. Likevel ble Linn litt solbrent.

Søndag!

Overskyet, så vi besluttet oss for at det var bakedag. Æsj! Manglet en
ingrediens, så det var bare å dra ut og handle. Mens vi var på butikken,
brøt DET regnværet ut, med torden og lyn. Det var heldigvis sånn at butikkene
lå på rekke og rad, med tak over fortauet…  Tralala… Rusle tørrskodd fra
sjappe til sjappe mens regnet mildest talt bøttet ned. Noen kroner fattigere
når regnet endelig stoppet etter en drøy time.. 🙂

Det ble sjokolademuffins etter hvert..

I går hadde vi en særdeles rolig dag. Vi satt og la store planer på formiddagen,
blant annet en tur til Toms River, men endte på stranda. Der blåste det såpass
kaldt at vi ikke ble mer enn en liten time.

På ettermiddagen satt Linn og så på TV, da det plutselig kom melding om at
man måtte skru på kanal 11 for tornadovarsel! Tornadoen hadde tydeligvis ikke
tenkt seg hit, men man kan jo aldri være helt sikker. Vi skrinla alle planer
om turer, og holdt oss inne.

Rett etter kl 17:00 lokal tid, kom regnet

Det regnet noe helt utrolig! Det blåste en del også, men ikke antydning til noen tornado, heldigvis.
Etterpå fikk vi høre av naboen at den hadde vært såvidt nedpå i Toms River.
Godt vi ikke dro dit!

Forøvrig godt å se at politiet kjørte byen på kryss og tvers etterpå, for å sjekke at alt var i orden.
Det er Kardemommeby, dette  🙂

Værvarselet for i dag, er “gå på stranda”-vær, så det skal vi gjøre.

I dag har vi vært i Atlantic City og besøkt akvariet og boardwalken.
Akvariet er virkelig verd et besøk. Det er til og med lagt opp til at du kan
klappe fiskene! Heidi satt lenge og klappet rokker, og ble veldig fascinert
over hvor glatte de var å ta på. Linn ble temmelig lei etter hvert, siden
mamma var vanskelig å få flyttet på. Man kan også ta på sjøpinnsvin og småhaier. De siste var
tennene trukket ut på for at de ikke skulle være farlige. Det påstås at de har det bra likevel,men
det er nå tukling med naturen, da…

Boardwalken skilte seg en god del fra den i Ocean City, og det slo ut i negativ
retning for Atlantic. Mye mer glorete butikker, og masse blinkende lys og ditto skilt.
Det var et ganske slitsomt visuelt inntrykk, men sikkert gøy for de som synes sånt er flott.

En ting har de i AC, som virkelig er verd et besøk, og det er Ripleys “Beleive it or not” museum.
Fylt til randen med absurde, bisarre, utrolige, motbydelige ting, som du enten tror på eller lar vær.
Dukke av verdens lengste mann noen sinne, fantastiske miniatyrmiljøer, merkelige oppfinnelser, dustete gravsteinskrifter..
Alt hva du kan tenke deg.. Ta turen dit om du kan!!

De aller fleste kystbyer i USA har boardwalk. Det er rett og slett et solid plankefortau, med stranda på den ene siden, og en drøss butikker, spisesteder, kinoer og spillehaller, for å nevne noe, på den andre siden. På boardwalken er det et yrende liv fra morgen til kveld. Det arrangeres konserter, utstillinger, og karaokekvelder, blant annet. Det er byens samlingspunkt sommertid.

Man må være noe overbærende når man rusler på boardwalken. I butikken med “ekte indianerting”, oppdager du fort at det meste er produsert i Indonesia eller Kina. Det blir som med de “ekte Norske trollene”, som ofte er produsert i Kina, de også.

Hver by har sine særegenheter, og i Ocean City er det nok Saltwater Taffy som er blitt varemerket. Det er en slags karameller, laget med saltvann. Noe av det er virkelig godt, mens noe smaker py… Man må bare smake seg fram, og de fleste utsalgsstedene serverer gjerne smaksprøver. Hver dag kler en stakker seg ut i en slags karamell-drakt, for å forestille Mr. Taffy. Han flyr rundt og hilser på barna og lar seg fotografere sammen med forbipasserende.

Det er også himmelrike for godte-mumser i Ocean City. Her produseres et stort utvalg av fudge og sjokolade, og det er bare å fylle magen.

Da har vi unnagjort første hele dagen i Ocean City. Turen over fra Norge tok denne gangen kortere tid. Flytiden ble ca. 7 timer og 40 minutter. Nesten 1 time kortere enn beregnet, noe som gjorde at det ble litt hektisk å fylle ut innreiseskjema.

Newark er fin flyplass å komme til når man skal videre med bil. Hadde vi landet på f.eks. JFK så hadde turen med bil fort tatt 3 – 4 timer ekstra, grunnet trafikken.

Når man lander midt på dagen, så får man kø uansett, og køen ut fra JFK går ekstra sakte. Når man i tillegg skal lenger nedover kartet på en lørdag, treffer man på køen når man kommer inn på Garden State Parkway. Da er det bra at bilen vi leier har bombrikke. Det er en del veibommer, og har man brikke så slipper man køen det blir når man skal betale på manuelt.

Man får jo i ettertid bare en belasting på kredittkortet på bomavgifter. Meget bra system kan man si.

Når det gjelder internett og telefontilgang, så erfarte vi smertelig første året, at telefonbruk med norske mobiler i USA er dyrt. Og – man trenger virkelig telefon her.

Butikkene og kjøpesenterene er såpass store at man fort får behov for å lokalisere hverandre ved hjelp av sms eller å ringe. Man kan lett komme bort fra hverandre.

Derfor har vi egne USA mobiler. Vi har valgt T-Mobile ToGo som et Prepaid abonnement. I år fant vi også et mobil Internett abonnement som har en kontant kort løsning. Broadband2Go fra Virgin mobile.

Det gjør i det minste at man får oppdatert bloggen (Den du nå leser) og lest litt E-post. Man skal jo likevel ikke bruke ferien til å være på nettet.

Det er greit å ha tilgang til internett når man også har kontroll over kostnaden for datatrafikken.

En annen ting som er greit å nevne er at når man handler i USA så ser de fleste nøkkelknipper slik ut.

Mange butikker her har “medlemskort”, og det å være registert kunde i dagligvareforretninger og spesialbutikker, gir avkastning alerede første gang man handler og viser “kortet”.

Det er rabatt til medlemmer, egne tilbud osv. Det koster ikke noe å bli medlem, og rabatten får man med en gang.

Ved å bruke litt tid på å registrere seg som kunde, sparer man fort hundrelapper. Riktignok er maten billigere enn i Norge, men vi går ikke av veien for å spare litt til.

Da starter årets ferientur til USA. Vi reiser med Continental Flight 39. Dette er en direkterute mellom Gardermoen og New York/Newark, NJ (EWR – Liberty).
Flytiden er 8 timer og 35 minutter.

Vi har forsøkt en del andre reiseruter og flyplasser. Men skal man til New Jersey er Newark å anbefale særlig hvis man skal kjøre bil etterpå. Å stå i kø ut fra JFK på en Lørdag er ikke en god start på en ferie etter en lang flytur.

Så er pakkingen i gang, og det har blitt en liten haug med nødvendige dingser for at alt man har med seg skal få strøm, kunne overføre bilder osv.
En ting er sikkert. Det vil bli kjøpt i USA noen USB adaptere, så vil det neste gang bli færre dingser og kabler.
Lettere vekt m.a.o.

En annen ting som er greit å gjøre når man skal ut å fly, og det er innsjekking via internett. Man får ikke ut boringpass til USA, men man sparer masse tid når man står på Gardermoen. Vi reiser forøvrig med Continental Airlines.

Så er det første viktig gjøremålet før man kan reise til USA unnagjort. For fra 12. januar 2009 må alle som skal reise til USA uten visum, på forhånd registrere seg elektronisk via ESTA.
ESTA er et nettbasert system på 16 ulike språk, deriblant norsk, og finnes på https://esta.cbp.dhs.gov/. Her svarer den reisende på de samme spørsmålene man tidligere har besvart på det lille grønne papirskjemaet (I+94W) som gjerne blir delt ut ombord på flyet. På sikt vil ESTA erstatte dette papirskjemaet.
Fint å slippe papirutfylling når man sitter på flyet, men i år ser det ut som vi må fylle papirskjemaet også.
Men vi fikk innreise, så følg med..